Diskriminering må straffes

LDO fører tilsyn med at myndighetene gjennomfører FN-konvensjonenes bestemmelser. Blant annet skal norske myndigheter respektere, beskytte og fremme rettigheter gitt av FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og snart CRPD, konvensjonen for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne. 

Mangler sanksjoner

Anne Hellum er jusprofessor ved Universitetet i Oslo, med kvinnerett og rettssosiologi som hovedområder. Hun mener Norge har kommet langt når det gjelder lovgrunnlaget for diskrimineringsvern, men at vi sammenlignet med andre land har langt igjen når det gjelder å straffe diskriminering.
 
- Etter internasjonal rett har kvinner som er blitt diskriminert krav på å få erstatning og oppreisning. Den norske ordningen fører i praksis til at nesten ingen kvinner får det, sier Hellum.
 
Hun tror ikke dagens situasjon er i samsvar med de pliktene Norge har i forhold til menneskerettighetene. 
 
- Etter internasjonal rett er det krav om at vernet mot diskriminering faktisk skal være effektivt, ha en preventiv virkning, og stå i et rimelig forhold til det tapet som er lidd. Slik det er nå, svekker det rettsvernet for den som blir diskriminert, sa hun til Klassekampen tidligere denne måneden.

Forslag fra Likestillingsutvalget

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik er enig.
 
- Det må svi mer å diskriminere, og ikke bare når det gjelder diskriminering på grunn av kjønn. I dag er den diskriminerte som bærer belastningen, sier Ørstavik.
 
I Likestillingsutvalgets utredning “Politikk for likestilling” foreslås en rekke tiltak for et mer effektivt diskrimineringsvern, blant annet å gi Likestillings- og diskrimineringsnemnda fullmakt til å tilkjenne oppreising i diskrimineringssaker, samt fri rettshjelp slik at diskrimineringssaker kan prøves for domstolene. Dette er blant de tiltakene Likestillings- og diskrimineringsombudet støtter.