Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mener at dagens regler om fri til å feire religiøse høytider reiser spørsmål om diskriminering.
- Vi mener dagens ordning, der man kun har rett til to fridager, er en reell begrensning av religionsutøvelsen for alle andre religioner enn kristendommen, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

Fredag sendte hun avgårde Likestillings- og diskrimineringsombudets høringssvar til NOU 2013:1 om “Det livssynsåpne samfunn – en helhetlig tros- og livssynspolitikk.” Der er retten til fri på religiøse høytidsdager et av temaene LDO har valgt å legge vekt på.

Lov om trudomssamfunn gir rett til fri i to dager for alle som ikke tilhører Den norske kirke. De to fridagene kan benyttes til å feire helligdager eller andre religiøse høytider innen egen religion. Arbeidsgiver kan imidlertid kreve at fridagene arbeides inn senere, noe som i praksis gjør dem til vanlige avspaseringsdager, mener ombudet.


- Når staten skal utøve en aktivt støttende politikk for religionsutøvelse, er det vanskelig å se at dagens ordning er tilstrekkelig. Vi etterlyser en nærmere utredning,  både av virkningen av dagens ordning overfor minoritetsreligionene, og av mulige alternative løsninger som bedre kan sikre en ikke-diskriminerende ordning for fri på religiøse helligdager, sier Ørstavik.

Opptatt av religionsfriheten

Andre temaer som har opptatt likestillings- og diskrimineringsombudet i den offentlige utredningen er

  • behovet for livssynsåpne seremonirom
  • retten til tros og livssynstjenester i offentlige institusjoner 
  • en ikke-diskriminerende rett til ekteskapsinngåelse
  • ikke-diskriminerende vilkår for statsstøtte

Særlig det siste punktet har fått en sentral plass i ombudets høringsuttalelse.

Betingelser for økonomisk støtte

 LDO støtter utvalgets forslag om at en betingelse for økonomisk støtte til trossamfunn skal være at begge kjønn har mulighet til å delta i styringsstrukturen. 
- Kvinnekonvensjonen sier at alle mennesker, uavhengig av kjønn, skal ha rett til religionsutøvelse individuelt og i fellesskap. Religiøse institusjoner bør derfor gi menn og kvinner lik adgang til trossamfunnets styringsstruktur. Å sette dette som et vilkår for statsstøtte, gir dessuten et normativt signal om viktigheten av likestilling mellom kjønnene, som er et av de grunnleggende prinsippene i det norske samfunn, sier Ørstavik.


Hun støtter også utvalgets forslag om å stille betingelser for støtte til tros- og livssynsbaserte barne- og ungdomsorganisasjoner, men her mener hun utvalget burde stilt enda strengere krav.
- Det er bra at utvalget foreslår at forskjellsbehandling knyttet til kjønn eller seksuell orientering i disse organisasjonenes styringsstruktur skal føre til at støtte ikke gis. Men med utgangspunkt i at Stortinget har vedtatt en ny diskrimineringslov som også forbyr diskriminering på grunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, mener vi at flertallets forslag ikke går langt nok. Barne og ungdomsorganisasjoner kan heller ikke forskjellsbehandle på bakgrunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, sier Ørstavik.

Viktig utredning

Hun synes forøvrig at utvalget har levert en god og utfyllende utredning på et samfunnsområde som til nå har manglet en slik gjennomgang.
- Dette er en viktig utredning. Vi som samfunn har et behov for å diskutere og finne løsninger for hvordan vi som felleskap skal leve med et tros- og livssynsmessig mangfold, sier Ørstavik.

Les hele LDOS høringsuttalelse