Et moderne arbeidsliv
Kvinnekvotering til styrene virker, men det blir ikke flere kvinnelige toppledere av den grunn, konkluderer ISF i ny bok. – På tide at arbeidslivet sørger for flere kvinnelige toppledere, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.
I sin nye bok Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv viser Mari Teigen til at kvoteringsloven har virket. Kvinneandelen i styrene har økt til 40 %, slik loven krever.
Flere årsaker
– Når det ikke er en økning i antall kvinnelige toppledere, må vi se på andre årsaker til det, sier Ørstavik.
– Å få flere kvinnelige toppledere krever at man jobber målrettet over tid. Det er et styreansvar å sikre god bredde i rekrutteringen til toppledelsen, fortsetter hun.
En unik ressurs
– Mange kvinner i Norge har høy utdanning, er ambisiøse, og har lyst til å gjøre karriere. Kombinert med gode omsorgsordninger er dette en unik ressurs og et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Det blir rett og slett flere dyktige lederemner å velge i mellom. Men da må også arbeidsgivere ta inn over seg denne nye virkeligheten og spille på lag med sine egne arbeidstagere, slår Ørstavik fast.
Likestilling på hjemmebane
Et viktig funn i undersøkelsen viser at kvinner som inntar topplederposisjoner har langt større omsorgsoppgaver hjemme enn menn i tilsvarende stillinger.
– En topplederjobb er ikke alltid familievennlig. Det er få som orker både å være toppleder og være den med flest oppgaver i hjemmet, sier Ørstavik.
Undersøkelsen viser at få menn får til dette. Nesten alle menn i topplederstillinger svarer at de har en partner som tar seg av de fleste oppgavene i hjemmet.
– Dersom kvinner og menn fordelte oppgavene i hjemmet likere mellom seg, ville det mest sannsynlig være med på å legge til rette for at både menn og kvinner kan stå i en topplederjobb, sier Ørstavik.
Arbeidslivet må tilpasses
– Men det er slettes ikke bare kvinner og menn som må tilpasse seg. Arbeidslivet må ta inn over seg moderne norske arbeidstageres ønske – og rett – til å kombinere karriere og familie. Det gjelder både for menn og kvinner, sier Ørstavik.
Hun peker på at farsrollen har endret seg, og at stadig flere menn ønsker å ta en aktiv del i sine barns liv.
– Likestillingspolitikk virker. Kvotering er ett virkemiddel, men vel så viktig er det at vi forplikter arbeidsgivere til å legge til rette for et likestilt arbeidsliv hvor både kvinner og menn kan kombinere arbeid og familie på en god måte, sier Ørstavik.
– Et moderne arbeidsliv må tilpasses et moderne familieliv for å fungere godt. Arbeidsgivere må lage karriereløp som ivaretar småbarnsforeldre for å få frem de beste lederkandidatene. De må de tilpasse seg behovene i samfunnet og de faktiske ønskene i en moderne familie. Det betyr at også toppledere må få muligheten til å kombinere familie og karriere. Dette vil komme både mammaer, pappaer, arbeidsgivere, og ikke minst barna til gode, avslutter hun.