Seniorpolitikk
Det å bli eldre i arbeidslivet oppleves ulikt for ulike arbeidstakere. Det er viktig for virksomheter å ha en likestilt personalpolitikk der ingen støtes ut av arbeidslivet på grunn av alderen sin.
Mange arbeidsgivere har en god seniorpolitikk. Eksempelvis er det flere som iverksetter seniorpolitiske tiltak som skal friste de ansatte til å stå lenger i jobb enn de kanskje ellers ville ha gjort. Ofte er det snakk om å gi de ansatte mer fritid, eller å innføre økonomiske og/eller sosiale insentiver for å å få dem til å fortsette i jobb.
Samtidig ser ombudet at arbeidstakere også opplever diskriminering i arbeidslivet på grunn av alder. Dette skjer blant annet ved at de ikke får stillinger de søker på, ved at de ikke blir verdsatt i form av for eksempel lønns-, kompetanse- og/eller karriereutvikling, eller ved at de blir utelatt når ny teknologi innføres.
Forebyggende tilrettelegging
For arbeidstakere på alle typer arbeidsplasser er det nødvendig at det jobbes for å forebygge helseproblemer, slik at ansatte blir i stand til å stå i jobb så lenge som mulig. Slikt forebyggende arbeid må skje allerede tidlig i yrkeskarrieren, og er ikke først og fremst god seniorpolitikk, men god personalpolitikk i sin alminnelighet. Eksempler på slik forebygging kan være:
- tekniske hjelpemidler, som avlastningsutstyr ved tunge løft.
- ergonomiske hjelpemidler, som riktig kontorutstyr, som stol, skrivebord og PC-utstyr.
- etablere arenaer der utfordringer og egen mestring kan diskuteres, og der de egenopplevde utfordringene gis oppmerksomhet.
- mulighet for trening i arbeidstiden.
Tilrettelegging som gjør det mulig å stå i jobb
Etter lang tid i yrkeslivet, vil flere ansatte oppleve å få nedsatt arbeidsevne. For eksempel kan arbeidstakere som har tungt fysisk arbeid, som industriarbeidere eller ansatte i pleie- og omsorgssektoren, oppleve fysisk slitasje over tid. Arbeidstakere med kontorarbeid kan også erfare at arbeidsevnen reduseres ved at forhold som syn og hørsel blir dårligere. Andre opplever at visse arbeidsoppgaver er mer krevende å utføre enn det de var tidligere, uten at de kan peke på noen bestemt grunn annet enn at de har blitt eldre. Det er flere tilretteleggingstiltak som kan iverksettes for at seniorer som har fått redusert arbeidsevne kan fortsett i jobb. Eksempler på slike tiltak kan være:
- slippe nattarbeid/helgearbeid
- endringer i skift- og turnusordninger
- hjemmekontor
- redusert arbeidstid
- fleksibel arbeidstid
- endrete arbeidsoppgaver
- lettere arbeidsoppgaver
Informasjon
Informasjonen om virksomhetens seniorpolitikk kan være ujevnt fordelt blant de ansatte, avhengig av hvilke arbeidsoppgaver de utfører. Skal ansatte kunne benytte seg av de seniorpolitiske tiltakene, må de vite hva tiltakene innebærer, kriterier for tildeling og hvordan de skal gå fram hvis en ønsker å søke om tiltak. Derfor bør arbeidsgiver sørge for at informasjon om slike seniorpolitiske tiltak faktisk når alle ansatte.
Indirekte diskriminering
Det er viktig å sikre alle eldre arbeidstakere lik tilgang til seniorpolitiske tiltak uavhengig av for eksempel kjønn, etnisitet eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder både betingelsene som er knyttet til tiltakene, og tilgangen til informasjon om dem. Dessuten er det av stor betydning å sikre alle eldre arbeidstakere treffsikre seniortiltak som faktisk er forenlig med arbeidet de utfører. For eksempel vil tidspunkt for innføring av seniorpolitiske tiltak kunne være lavere i fysisk krevende yrker, sammenliknet med yrker som er mindre fysisk belastende. For å ha best mulig effekt må de seniorpolitiske tiltakene i større grad enn i dag knyttes til den enkelte arbeidstakers behov, og ikke være gruppebaserte rettigheter som slår inn automatisk ved en viss alder.