Hva innebærer plikten?
LOS-plikten gir en ramme og arbeidsmetode som sikrer at deres arbeid kommer hele befolkningen til gode. Sagt på en annen måte, bidrar plikten å kvalitetssikre deres arbeid slik at det oppleves som like nyttig for alle, og ikke bare noen få.
Når arbeidet med plikten er etablert vil det skape en naturlig ramme for hvordan dere jobber. I mange sammenhenger vil man oppleve å spare tid som ellers ville gått til å håndtere klager som kunne vært unngått. Det å ha et likestillingsblikk på arbeidet, vil kunne bidra til at virksomheten lager mer realistiske fremdriftsplaner og budsjetter som tar høyde for faktiske behov.
Hvem skal lede arbeidet?
Oppfyllelse av LOS-plikten er et ledelsesansvar. Fordi plikten ikke er ment å komme i tillegg til «alt annet», men heller gi en ramme for hvordan det vanlige arbeidet skal gjøres, må arbeidet forankres i hele virksomheten for å lykkes. Noen virksomheter har en likestillings- eller mangfoldsansvarlig som får ansvar for å koordinere arbeidet. Andre oppretter en arbeidsgruppe med representanter fra forskjellige avdelinger eller deler av virksomheten. Uansett hvilken ansvarsfordeling man velger, er det viktig at det er ledelsen som eier og står ansvarlige for arbeidet.
Likestillingsplikten for offentlig sektor er todelt. En del er en aktivitetsplikt, en annen del innebærer en redegjørelsesplikt. Begge deler må oppfylles for at den offentlige virksomheten skal oppfylle LOS-plikten.
Les videre for å lære mer om aktivitetsplikten, eller hopp rett til redegjørelsesplikten ved å klikke her.
Aktivitetsplikten for offentlig sektor
Aktivitetsplikten går ut på at offentlige myndigheter skal fremme likestilling og hindre diskriminering.
Loven sier at offentlige virksomheter skal ‘omsette prinsipper, prosedyrer og standarder for likestilling og ikke-diskriminering til handling’. Loven stiller ingen krav til hvordan offentlige virksomheter skal gjøre dette, utover at det skal være et ‘aktivt, målrettet og planmessig’ arbeid.
Ombudets anbefaling er at virksomheter tar utgangspunkt i en 4-stegs metodikk. Denne bygger på samme metodikk som arbeidsgivere er pliktige til å følge etter § 26 (klikk her for lenke til § 26). Dette vil gi flere muligheter for intern kompetansedeling og bidra til at arbeidet med pliktene samkjøres.
De fire stegene er:
1. Situasjonsanalyse
Arbeidet starter med en situasjonsanalyse. En situasjonsanalyse innebærer at virksomheten skal identifisere risiko for diskriminering og barrierer for likestilling i deres arbeid. Målet er å identifisere underrepresentasjon og/eller potensielle barrierer for enkelte grupper, samt få bedre forståelse for de faktiske behovene i befolkningen.
2. Identifisere årsaker
Etter situasjonsanalysen er gjennomført, skal virksomheten vurdere årsakene til risikoen og barrierene dere har identifisert.
3. Identifisere og iverksette tiltak
Tredje steg er å identifisere og iverksette tiltak. Offentlige virksomheter er pliktige til å vurdere tiltak som kan motvirke risiko og barrierer som er identifisert.
4. Evaluere tiltakene
Til slutt skal dere evaluere tiltakene som er iverksatt.
Tips:
For å strukturere og effektivisere arbeidet kan det være nyttig å ta utgangspunkt i oversikten som finnes i Barne-, ungdoms- og familiedrektoratets (Bufdirs) mal for likestillingsredegjørelser: Bufdirs eksempelmal for likestillingsredegjørelse for offentlige myndigheter