Når likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik mandag taler til FNs kvinnekomité, er Norges svake arbeid mot fordommer og stereotypier en av hennes største bekymringer.
- Stereotypier og fordommer adresseres ikke i Norge, verken i lov, tiltak eller det forebyggende likestilllingsarbeidet. Det får store konsekvenser, for eksempel i arbeidet for å bekjempe vold mot kvinner og jenter, sier Ørstavik. Hun mener tendensene er spesielt tydelige hvis man ser på hvordan samfunnet definerer voldtekt.
Frykter fordommer får konsekvenser
- Nyere undersøkelser viser at en del unge gutter synes det er greit å ha sex med jenter selv om de ikke vil. Det er skremmende. Og enda mer skremmende blir det når vi vet at slike stereotype oppfatninger av jenters seksualitet ikke bare finnes i ungdomsmiljøene. Fordommer og stereotypier får også konsekvenser for hva slags behandling voldtektssaker får hos politi og rettsvesen, sier Ørstavik.
Ser at noen er mer utsatt
Hun er spesielt bekymret for utviklingshemmedes rettsikkerhet, etter at både medieoppslag og undersøkelser de siste årene har tydeliggjort at de er en av gruppene som er særlig utsatt i saker som gjelder overgrep og voldtekt.
- Mangelen på et interseksjonelt perspektiv svekker kvinners likestilling, slik at de mest sårbare blir enda mer utsatt, sier hun.
Vil styrke aktivitetsplikten
Et annet moment Ørstavik legger vekt på i sin tale til komitéen, er styrking av offentlige myndigheters aktivitetsplikt. Likestillingslovens bestemmelse om aktivitetsplikt pålegger i dag myndighetene å arbeide systematisk og målrettet for likestilling mellom kjønnene, men Ørstavik mener svært på tar plikten på alvor.
- Arbeidet kan i beste fall beskrives som usystematisk og ad hoc-preget, sier hun.
Skeptisk til kjønnsnøytrale tiltak
Hun tror også det er viktig å se nærmere på myndighetenes stadig sterke satsing på kjønnsnøytrale likestillingstiltak.
- Det er viktig å inkludere menn i likestillingspolitikken, men noen ganger kan kjønnsnøytrale tiltak føre til dårligere treffsikkerhet, og dermed svekke kvinners likestilling, sier hun, og nevner omleggingen av krisesentertilbudet som eksempel.
Vil styrke organisasjonene
Svekking av krisesentertilbudet er en sak flere kvinneorganisasjoner også har vært opptatt av, men på grunn av dårlig økonomi og økt marginalisering har de ikke maktet å være så synlige i debatten som de skulle ønske. Det er en likestillingsutfordring, mener Ørstavik.
- Når det sivile samfunn og frivillige organisasjoner svekkes, blir likestillingspolitikken ovenfra og ned, i stedet for å være basert på folks hverdag, sier hun.